Julen 2010

De fleste har vel sin egen beskrivelse av hva jul er for de. Hva en forbinder med jul mener jeg. Lukten, tradisjoner, juletre av plast eller den levende varianten, ribbe, pinnekjøtt, torsk, eller grandiosa, gleder, sorg, stress og ferie. Alle har noe de forbinder julen med.

Selv har vi i min familie alltid feiret jul med ribbe om vi var få eller mange. Og som barn var det gavene som gjaldt. Det var mange pakker og de voksne brukte så laaaang tid med å spise at det var en liten evighet før nissen kom...

Tidene forandrer seg...

For meg så er dette en tid hvor jeg ønsker at alle jeg kjenner og ikke kjenner har en fin stund. Det være seg små eller store gleder. Ikke bare gaver, stress, alt man burde få gjort, eller fått til.

Er litt morsomt når eldste mann her sier at han gleder seg til å feire jul hos farmor og farfar. Ikke på grunn av gavene men for å være sammen med onklene og tantene sine. Gutta er fortsatt det det jeg ville kalt for barn med barnlige gleder. Men de viser sider av seg som "showes the bigger picture". Er så glade og stolte av de...

Jeg for eksempel, skulle gjerne ha bakt de syv sorter, vasket ned hele huset, blogget hver dag og ikke minst kjøpt gaver til alle de jeg tenker på og besøkt de. Jeg skulle gjern bidratt til mer på alle kanter og ja, mitt aller høyeste julegaveønske er faktisk fred på jorden og at alle skal ha det bra.

Ikke at jeg skal bli for mellankolsk og trist i disse glade dager, men jeg synes vi kan stoppe opp litt og tenke på om det er sunt å bruke milliarder på milliarder på å kjøpe julegaver. 22. desember er den dagen i året det brukes mest penger i butikkene har jeg lest et sted. Det er også den dagen i året det skjer mest ulykker på veiene. Folk er stresset og skal gjøre unna de sine siste innkjøp og bankterminalene går i spinn fordi de blir overopphetet av alle om skal dra kortet. (Gjerne korriger meg om dere vet noe annet)

Mitt ønske er at de tallene fra handelsnæringen går ned til neste år...Vi må heller bruke den tiden vi bruker på shopping til å besøke de kjære og kjente. Tenk deg så kult. Overskrift i avisen "Oldemor rent ned av barnebarn mens handelsnæringen river seg i håret på grunn av dårlige omsetningstall". Jeg er ingen journalist, så setningen ville vært anderledes, men uansett, det ville vært en overskrift som ville sjokkert. Det sjokkerer vel ingen at tallene blir høyere for hvert år, men hvis tallene hadde gått ned og besøkstallene gått opp på pleiehjemmene, DET hadde sjokkert... Jeg skulle ønske at jeg var flinkere til å besøke de jeg er glad i. Eller besøke de som ikke får så mye besøk, men som ønsker det. Jeg vil i allefall selv, se min familie og venner, få besøk av de eller besøke de, enn at de kjøper meg gaver.

Til neste år så skal jeg i allefall være flinkere til å vise at jeg bryr meg og tenker på dere ved å besøke, sende en sms eller et kort. Det er mitt nyttårsforsett ;)

Jeg begynner med å takke alle dere vi har fått kort fra og dere vi har fått sett og gledet oss sammen med og dere vi skal se i tiden fremover. Dere betyr masse for meg.

I år har er andre gang på kanskje 10 år (eller mer? wow, har det gått så mange år?) som jeg ikke har hatt julefeiring hos meg eller med min side av familien. Første året var for to år siden da vi var i Sør Afrika. Et år uten familien og uten ribbe, i tynnkledde klær og 30 grader. Noe nytt for en hver nordmann i Norge det kanskje ;D

Dette året feiret vi hos farmor og farfar. Ribbemesteren og hennes hjelper ;) Noe uvant for meg som har laget ribbben selv siden mamma lærte meg, men dog helt nydelig å være gjest. Det eneste er at når jeg er hos svigermor så har jeg en tendens til å overspise meg på alt det deilige hun lager. Tidligere har jeg gått ned i vekt hver jul, men denne julen har jeg definitivt gått opp. Sånn er det når man liker å nyte matens gleder og ikke er så utålmodig når det gjelder pakkene ;)

Denne julen har jeg hatt spesielt glede av å se min skjønne lille jentes glede over å hele ansiktet når hun leker og hærjer med sin syv måneder eldre kusine. Når hun åpner en gave og det er en pakke med rosiner med rosiner hun finner - det beste hun vet! Når jeg ser gutta koser seg og har så mye glede av å være sammen med sine onkler og tanter og spille spill til sent på natt. Når vi alle er samlet rundt middagsbordet og spiser den utsøkte ribben til farmor, hvor onkel har bidratt en god del. Han har gått i mors lære og kan nå knepene for å få svoren til å blåse seg opp og bli sprø. Isabella spiste og koste seg. Tror det er noe i den sausen til farmor som gjorde at hun spiste store porsjoner potet og saus...

Når jeg tenker tilbake i tid, på da jeg var liten, så må jeg innrømme...jeg husker ikke noe særlig av gavene jeg fikk i det hele tatt. Jeg husker at jeg lekte med fetterne mine, eller at vi var samlet sammen vi i familien og at vi var lenge oppe. De er de vi feiret sammen med og ikke alt rundt som fester seg best i minnet.

Jeg må si jeg virkelig blir trist når jeg leser om en mor som har forlatt sine tre barn i en leilighet med tolv grader og drar på ferie til utlandet...Da hjelper det lite om det er Playstation, Ipod eller det beste slalomutstyr som ligger under juletreet....

Ingen kan kjøpe kjærlighet og omsorg. Ingenting kan slå kjærlighet og omsorg...

Nå over til noen av mine hyggelige minner fra juletiden 2010. Det viser jeg i bilder:

Tekst til bildene kommer i morgen. Opplastningen av bildene tok så laaaang tid at nå er det langt over leggetid ;)

God natt og God jul til dere alle sammen!